Slik reduserer dere matsvinn

Det går med mye ressurser til å produsere og distribuere mat- og drikkevarer, og da er det best om det ender opp med å gi energi til store og små kropper heller enn å havne i søpla. Hvis barn allerede i barnehagen lærer om dette og får som vane å redusere matsvinn, kan de også ta med seg disse gode vanene hjem og videre inn i voksenlivet.

Tips!

Ønsker du å handle sjømat i sesong, kan du bruke sesongkalender.no for å se hvilke arter som anbefales å brukes. 

 

Planlegging

• Bli kjent med matvarene dere har på lager og i kjøleskap. Bruk dem opp!
• Planlegg menyene godt, slik at det blir enklere å planlegge og gjøre innkjøp.
• Ikke kjøp store mengder av matvarer som har kortere holdbarhet.
• Ferske matvarer kan benyttes i flere ulike retter.
• Kjøp gjerne lokalt, kortreist og etter sesong.
• Hold oversikt over hvor mye rester som blir igjen etter måltidet, og juster innkjøpene neste gang.
• Lag en plan for hva restene fra de enkelte rettene kan brukes til.

Matservering

• Ikke server alt på en gang. La varmmaten stå på kjøkkenet, og hent mer derfra hvis det er behov for mer. Ikke ta ut for mye pålegg til brødmaten.
• Lær barna at de kan forsyne seg flere ganger og at de bør kjenne etter hvor sultne de er før de forsyner seg.

Visste du at…?

I Norge kaster vi 450 000 tonn mat hvert år, og det er forbrukerne som kaster mest – i snitt 40,3 kilo per person, eller tilsvarende hver 10. handlepose. Forbrukernes matsvinn representerer en verdi på ca. 12,5 milliarder kroner og et CO2-utslipp på 803 100 tonn. Det er både etisk, lønnsomt, miljøvennlig og bærekraftig å redusere matsvinn.

Kilde: Matvett.no

Oppbevaring

• Mat som er til overs, bør kjøles raskt ned og oppbevares i tette bokser i kjøleskap eller fryser.
• Husk at nesten alle matvarer kan fryses hvis dere ikke får brukt dem opp innen holdbarhetstiden. Skriv på dato for innfrysing.
• Pålegg kan ligge i markerte påleggsbokser. Ha orden på åpnede pakninger og hvilke pålegg som må brukes først.
• Det er lurt å ha rutiner for rydding av kjøleskap, fryser og lager, slik at dere er oppdatert på hva som bør brukes først. Ha gjerne en bruk først-hylle hvor dere setter maten med kortest holdbarhet.
• Brød, frukt eller grønnsaker som er til overs, kan godt fryses ned.

Visste du at...?

Norsk sjømat er generelt et godt valg med tanke på miljø og bærekraft. Noen produsenter velger å synliggjøre dette ved å investere i frivillige ordninger for sertifisering som gjør at de kan sette miljømerker som MSC og ASC på pakningen. Det er verdt å merke seg at en aktør kan tilfredsstille krav til sertifisering uten at logoen brukes på pakningen.

Holdbarhet

• Bli trygg på forskjellen mellom best før og siste forbruksdato. Lær barna denne forskjellen.
• Bruk sansene for å sjekke om maten som er gått ut på «best før»-dato er spiselig. Se, lukt og smak. Om dere er usikre, kan dere la maten bli romtemperert eller varme den forsiktig opp, for så å bruke sansene.
• La barna delta i vurderingen av om maten er brukbar eller ikke.
  Matvarer som er merket «siste forbruksdag» er lettbedervelige matvarer, og skal ikke spises når datoen er gått ut.

 

Bruk opp maten

• Bruk hele råvaren! Brokkoli- og blomkålstammer er gode i suppe, salat eller på frukt- og grønnsaksfatet.
• Bein og avskjær fra grønnsaker og fisk kan dere koke kraft på.
• Frukt- og grønnsaksrester kan dere bruke i smoothie eller i supper og sauser.
• Melk og fløte som har gått ut på dato, kan dere fryse ned og bruke i matlaging.
• Tørt brød kan dere lage krutonger eller brødrasp av, og bruke i hjemmelagde fiskepinner og grateng.
• Hver uke kan dere ha én restedag, hvor dere bruker matrester i en ny rett. 
• Bruk matrester i supper, gryter og sauser.
• Fiskerester er flotte å bruke i fiskegrateng.
• Barna kan få med seg rester hjem, slik at foreldrene får smake på dagens mat.
• Lær barna hvorfor det er viktig å redusere matsvinn.

Visste du at...?

Det finnes mange frivillige merkeordninger som skal hjelpe deg å ta mer bevisste valg innen blant annet helse, miljø og bærekraft. Forbrukerrådet har laget en merkeoversikt på hjemmesiden sin som kan hjelpe deg å forstå disse bedre: forbrukerradet.no/merkeoversikten/